Grunningsdalen

Grunningsdalen
strekker seg ca 8 km nordøstover og innover Lifjell til Slåkavatn. På denne strekningen fra Reinstaul stiger dalføret ca 160 høgdemeter opp til 691 m.o.h. Det er flere grunner til å ta med litt omtale av Grunningsdalen - både historisk og fra vår tid.
Grunnåi renner rolig ned mesteparten av dalen inntil den fosser ned gjennom Grisejuvet. Der igjennom med et fall på over 350 meter på de siste 2 km før Århusmoen. 1 km øst for Tvingeli kan Grunnåi passeres over ei solid hengebru.

Grunningsdalen er sammen med Londalen - lenger nordøst - typiske u-dalføre som gjorde det mulig for folk i tidligere tider å bosette seg der. Derfor finner en også flere kulturminner så som Årstaul og Smylimoen. Bomvegen opp fra E134 like før Seljord gjør dalen lett tilgjengelig. Det er også god parkeringsplass på Grimås - et fint utgangspunkt for turer innover de sørvestre deler av Lifjell. I tillegg er det bomveg helt inn til Slåka vest. Derfra går flere stier - blant annet sørover gjennom Løyningen og nordøstover forbi heimre Slåkja gjennom Londalen.

 I STT sin årbok 1983-84 skriver Halvor J Sandsdalen blant annet: Grunningsdalen er Vassfaret i miniatyr, fylt med segn og soge til de øvste fjelltoppane, Grimås mot sør og Steinfjellet mot nord. Han nevner ørneparet "Guro og Tore" oppattreist etter Guro Heddelid og Tore Smylimoen. Det er det "indre" landskapet som ruver i Grunningsdalen. Segn og soge sier at der var det eit heilt lite kyrkjesokn føre Svartedauden. Det som gjorde Grunningsdalen kjent var Guro Heddelid - ein sjuhundre årgamal kvinnelagnad!
Videre nevner han Jørgen Heggtveit, Harald Kihle og Jørund Telnes som hver på sin måte tok vare på kulturhistorien med soge, film, tegninger/tresnitt m.m.

Avslutningsvis skriver Halvor J Sandsdalen om SKK som ville bygge en 5,5m høy demning i Grunningsdalen. Med den skulle SKK ta vatnet ned til Sundsbarm kraftverk.  Seljord kummunestyre hadde med en røst i overvekt sagt nei til vern av Grunnåi.
Dette var mesteparten av bygdefolket imot og på to dager ble det samlet inn over 400 underskrifter.

I 2006 - vel 20 år etter - ble Grunnåi kraftverk satt i drift med en årsproduksjon på 54 GWh og med et totalt vannfall på 389 meter. Største aksjnær er Skagerak (bl.a. SKK) med 55%.

Grunningsdalen sett fra Skorve i vest med Tvingeli nede til høgre i bildet.

Lisleherad, 1. august 2007

Ambros Nørstrud