Innhold: Grunningsdalen * Londalen * "Lifjell hotell" ved Slåka * Fjell av Olav Kaste * Gavlesjåstulen * Ragnhild Lia - budeie på Gavlesjåstulen,

Grunningsdalen

Utsikt østover fra Skorve mot Grunningsdalen i Lifjell. Fra venstre Himingen, Slettefjell, Sigurdbunut, Nordfjell, Røysdalsnuten Og Øysteinatten. Foto: Ragnar Nørstrud

Grunningsdalen
strekker seg ca 8 km nordøstover og innover Lifjell til Slåkavatn. På denne strekningen fra Reinstaul stiger dalføret ca 160 høgdemeter opp til 691 m.o.h. Det er flere grunner til å ta med litt omtale av Grunningsdalen - både historisk og fra vår tid.
Grunnåi renner rolig ned mesteparten av dalen inntil den fosser ned gjennom Grisejuvet. Der igjennom med et fall på over 350 meter på de siste 2 km før Århusmoen. 1 km øst for Tvingeli kan Grunnåi passeres over ei solid hengebru.

Grunningsdalen er sammen med Slåkadalen og Londalen - lenger nordøst - typiske u-dalføre som gjorde det mulig for folk i tidligere tider å bosette seg der. Derfor finner en også flere kulturminner så som Årstaul og Smylimoen. Bomvegen opp fra E134 like før Seljord gjør dalen lett tilgjengelig. Det er også god parkeringsplass på Grimås - et fint utgangspunkt for turer innover de sørvestre deler av Lifjell. I tillegg er det bomveg helt inn til Slåka vest. Derfra går flere stier - blant annet sørover gjennom Løyningen og nordøstover forbi heimre Slåkja gjennom Londalen.

 I STT sin årbok 1983-84 skriver Halvor J Sandsdalen blant annet: Grunningsdalen er Vassfaret i miniatyr, fylt med segn og soge til de øvste fjelltoppane, Grimås mot sør og Steinfjellet mot nord. Han nevner ørneparet "Guro og Tore" oppattreist etter Guro Heddelid og Tore Smylimoen. Det er det "indre" landskapet som ruver i Grunningsdalen. Segn og soge sier at der var det eit heilt lite kyrkjesokn føre Svartedauden. Det som gjorde Grunningsdalen kjent var Guro Heddelid - ein sjuhundre årgamal kvinnelagnad!
Videre nevner han Jørgen Heggtveit, Harald Kihle og Jørund Telnes som hver på sin måte tok vare på kulturhistorien med soge, film, tegninger/tresnitt m.m.

Avslutningsvis skriver Halvor J Sandsdalen om SKK som ville bygge en 5,5m høy demning i Grunningsdalen. Med den skulle SKK ta vatnet ned til Sundsbarm kraftverk.  Seljord kummunestyre hadde med en røst i overvekt sagt nei til vern av Grunnåi.
Dette var mesteparten av bygdefolket imot og på to dager ble det samlet inn over 400 underskrifter.

I 2006 - vel 20 år etter - ble Grunnåi kraftverk satt i drift med en årsproduksjon på 54 GWh og med et totalt vannfall på 389 meter. Største aksjnær er Skagerak (bl.a. SKK) med 55%.

***

Londalen

Londalen sett frå Blåtjønnuten

.

Londalen er et annet kjent dalføre nordvest i Lifjell - blant annet på grunn av  flyslipp med våpen og utstyr til MILORG under krigsårene. Dalen strekker seg ca 3-4 km i nordvestlig retning fra Slåkja, og den ligger fra 800 til vel 900 m.o.h. Turiststien går opp fra heimre Slåkja forbi Londalsstulen, Nystul og ned Storli (veg opp fra Uvås). 

Londalsvatnet sett fra Blåtjønnuten

.

Londalen er sammen med Grunningsdalen og Slåkadalen typiske u-dalfører som gjorde det mulig og laglig for blant annet stulsdrift.  Nystul ligger lengst nordvest i dalen og den mer kjente Londalsstulen, under Blåtjønnuten, midt i dalen. 
Londalsstulen har ennå tydelige spor etter menneskelig virksomhet - enten det bare var stuldrift eller fast bosetning. Det står att flere steinmurer/steingjerder? på området. Alf Midling har i en avisartikkel "Mysteriet Londalen seter" kommet fram til at en kan med stor sannsynlighet anta at plassen tidligere har hatt fast bosetning. 

Teltliv i Londalen

.

Londalen er også et fint utgangspunkt om en vil ta en tur på Steinnfjellet, Mælefjelltoppen eller opp på Flistjønnskaret. Til tross for at det er store myrområder i den mitre del av dalen, så finnes det - om en ønsker å overnatte - mange gode teltplasser!  Fjellsidene er bratte i Londalen. Det er over 350 høgdemeter opp på Blåtjønnuten og nesten 400 høgdemeter opp til Flistjønnan.

 

 

 

 

***

"Lifjell hotell" ved Slåka

Stulsvollen på Sud-Slåkastulen sett fra Nordslåkanuten

 

 

 

 

"Lifjell hotell" var navnet på ei turisthytte på sud-Slåkjastulen. Navnet er vel en del misvisende, da det ikke var tale om et hotell, men snarere ei turisthytte. Den var plassert i utkanten av stulsvollen på sud-Slåka (østre/austre Slåkja på Lifjell-kartet) nesten nede ved Slåkavatnet. 

Rester av steinmur

 

 

 

Sveinung Larsen Tveitan (1798-1871) kjøpte på 1800-tallet skog- og stulsområdet sud-Slåkja og det har ettertid hørt til Bergen (uttale Bergenn) i Frølandgrenda i Sauland. Sonen Sveinung S. Bergen (1836-1910) fekk skjøte på dette området i 1851 for 1300 spesidaler. Han bygde ei turisthytte på sud-Slåkja på 1880-tallet. Tiltaket blei sett i samband med hotelldrifta på Løvheim hotell i Sauland - som et anneks til Løvheim hotell - og derav kom nok det flotte navnet.

Bustadhus der resten etter "Lifjell hotell" er nyttet.

 

 

Hytta var dokumentert i bruk i 1892 da det var synfaring av Slåkjaområdet. Ellers er det å anta at drifta var sesongprega knytta til stulsdrifta/stulslivet på sud-Slåkja og at blant anna Mari Bergen (1862-1911) var "vertinne" for turisthytta. Å få kjøpe stulsmat av ulikt slag var sikkert kjærkomment for turistene som kom og folk ellers som drog innover i fjellet. "Lifjell hotell" hadde visstnok for en periode bevilling på salg av alkohol. I 1904 blei bevillingen inndratt og i 1906 blei turisthytta riven og ført oppat som bustadhus, først ved Kleivbergholet, og seinare på Myre heimanfor Saulandstøtta.

 

Kilde: Hjartdalsoga bind II Sauland og Torkjell Hytta, Sauland.

 

 

***

Fjell av Olav Kaste

Røgnlifjellet og Himingen sett frå Nordbygda i Heddal der Olav Kaste budde

Han står der og stirer
i dag som før,
grannen vår,
Himing fjell.
Kikar i vindauga inn,
og spør
 etter vårt ve
og vel.

Lågare lite
står Tjorbufjell
attendeskuvt
og forsagt.
Eg såg det
en ny
og forunderleg dag.
Ein dyrgrip
til hine lagt.

Attafor andre
ligg fjerne fjell
og glitrar
med is på tind.
Tåke i botnen,
kvit og stinn,
i leik kringom toppane
ver og vind ...
Eg ser kan hende 
ein dag.
 

Lyrikaren Olav Kaste (1902-1991) vart fødd i Heddal og arbeida som lærar ved Nordbygda skule i heimbygda si. Han ga ut mange diktsamlingar og vart av mange rekna som ein av dei fremste lyrikarane som skreiv på nynorsk.
Den fyrste diktsamlinga ga han ut i 1946 og det var "La visne dei blomar". I 1950 kom "Og det blei kveld" og den neste boka i 1955 var "I skuggen av Tåråfjell". Han skreiv fleire bøkar, dikt og prologar i tida 1958 til 1979 mellom anna "Heddal - songen".

("Fjell" er nytta etter avtale med Magnhild Kaste Larsen)

***

Gavlesjåstulen

Gavesjå med Slettefjell i bakgrunnen

Gavlesjåstulen - som ligger fint til ved nordvestsida av Gavlesjå (ca 680 moh) er vel den eneste i Lifjell som ennå har tradisjonell stulsdrift. Eller som budeie Anne Årmot Anundskås gjorde kjent en augustdag ved besøk på stulen: Me kinnar smør og ystar ost - og kokar romegraut for den som vil ha det.
Anne har nå i mange år hatt ansvaret på Gavlesjåstulen og sammen med medlemmer i familien er det flott at de holder tradisjonen ved like. Stulen er også modernisert med nytt fjos og ny ystebu i 2007. Budskapen består hovedsakelig av Telemarkskyr- en gammel og kjent rase i distriktet - med tillegg av et par hestar. Denne vesle artikkelen blei skriven i aust 2008.

Gavlesjåstulen ligg fint til ved Gavsjå (navnet på vatnet)

.

Stigen frå Myregvarv passerer Gavlesjåstuen og delar seg i tre - langs vatnet til Gavlesjåhytta og Høllen, over Ljoslihovet til Tjønnstul og over stulsvollen opp til topps på Slettefjell. Traseen er tydeleg på bildet. Stigen Frå Myregvarv til Tjønnstul er brei og blir bruka av ATV-kjøretøy.

Gavlesjåstulen sett frå Røgnlifjellet

.

 

 

På stulsvollen ser ein fire bygg uten opm hytta. Det er fjøset (det gamle og det nye),  WC-bua (er vel Lifjell flottaste?), ystebua og stulsbua.

Anne Årmot Anundskås og barnebarnet Sindre

Den gamle stulsbua er restaurert, men den gamle tømra er godt synleg og gjev minne om gamledagar med slit og strev.

Gavlesjåstulen er uansett ein fin rasteplass om målet for turen er toppen på Slettefjell, vidre innover fjellet eller tilbake til Myregvarv. Det er enkelt å komme inn til stulen med stig/veg frå Myrgvarv etter ein vel halv times gange.

Stulsdrifta varer vanlegvis frå st Hans til slutten av august. 

Buskapen på Gavlesjåstulen

Som nevnt er det hovedsaklig Telemarkskyr som er grunnlaget for drifta. Økologisk og næringsrik mat for dyra gjev god mjølk for ysting og kinning.

Ystebua frå innsida

Halvor Sem har i boka si "Lifjell i farne tider" ein historisk og interessant omtale av mange av stulenn i Lifjell - der iblant Gavlesjåstulen. I følge Sem er denne stulen sikkert ein gammal stule. Og det er knytta et sagn om presten hr. Svein som hadde busett seg der under Svartedauden (siste halvdel av 1300-tallet). Det var nok også presten Svein som hadde "Svein`s hage" vest i Røgnlifjellet. For å bli meir kjent med denne stulen er det ein god ide å lese boka til Halvor Sem.

*

Ragnhild Lia - budeia på Gavlesjåstulen

Ragnhild Lia er vel å regne for ei legende når det gjeld Gavlesjåstueln. I meir enn 40 år var stulsdrift på denne stulen ein viktig del av hennes liv. Ragnhild og mannen Olav hadde sitt daglige virke på garden Lia på vestsida i Heddal nær grensa til Sauland. Men når sommaren kom måtte ho til Gavlesjåstulen.

Artikkelen - skrivi av Gro B. Røiland 3/8-1191 - er dessverre blitt utydeleg ved fotografering.

*